Skip to content

Datalagringsdirektivet

10. april 2010

(Åpent brev til Høyres Stortingsgruppe)

Jeg er medlem av Høyre fordi Høyres fundament er et konservativt samfunnssyn og liberale verdier.
Jeg er medlem av Høyre fordi Høyre mener at samfunnet er til for å styrke enkeltmennesket.
Jeg er medlem av Høyre fordi Høyre ønsker en sterk, men begrenset stat som sikrer maktspredning
Jeg er medlem av Høyre fordi Høyre vil ivareta enkeltmenneskets og mindretallets rettigheter og sikre grunnleggende friheter
Jeg er medlem av Høyre fordi Høyre vil sette klare og strenge grenser for bruk av ulike overvåkings- og politimetoder som griper inn i folks liv.
Jeg er medlem av Høyre fordi Høyre vil ha et sterkt personvern.[1]

Dere – som er mine representanter – skal snart avgjøre om Datalagringsdirektivet skal bli til lov i dette samfunnet Høyre sier at vi vil ha.

Datalagringsdirektivet gir staten mulighet til:

  • å nesten alltid vite hvor jeg er
  • alltid å vite hvem jeg sender epost til og hvem jeg får epost fra
  • alltid å vite hvem jeg ringer til, og hvem som ringer til meg
  • alltid å vite hvem jeg ”snakker” med via nettet
  • alltid å vite hvilke nettsider jeg er koblet opp til, når og hvor lenge

og alle disse opplysningene om meg skal lagres i 6 måneder.

Dette er et angrep på mitt personvern
Dette griper inn i mitt liv på en måte jeg aldri trodde kunne skje i en demokratisk rettsstat
Dette er et angrep på enkeltmennesket ved at all denne informasjonen om meg samles inn – hele tiden.
Dette er et brudd på min rett til et privatliv. Det er et brudd på den grunnleggende frihet jeg har til å bevege meg og kommunisere med hvem jeg vil uten at staten skal vite hvor jeg er og hvem jeg snakker med.
Dette gir staten en enorm makt over enkeltmennesket. Staten vil i dag ikke bruke denne makten til annet enn formålet – men hvem styrer Norge i morgen?
Dette er et angrep på grunnleggende demokratiske og liberale verdier.
Dette er i strid med det konservative samfunnssyn.

Høyres Stortingsgruppe skal vurdere disse elementene av motstrid mot Høyres prinsipprogram opp mot følgende argumenter fra tilhengerne av direktivet:

  • Å si nei kan sette EØS-avtalen i fare
  • At å gi politiet nye virkemidler og utvidede fullmakter er viktigere enn personvernet

Å sette EØS-avtalen i fare er alvorlig. For en som jobber i næringslivet er det et tungt argument, under forutsetning av at det er valid. Men selv om det er et tungt argument, må det veies mot personvernangrepet.
Det er ulike syn på om en reservasjon i dette tilfellet vil innebære noen fare for EØS-avtalen. Jeg registrerer at de to fremstående professorene dr juris Finn Arnesen og dr juris Fredrik Sejersted mener at en eventuell reaksjon vil være svært begrenset.
Jeg har også registrert at det er stor uenighet om direktivet internt i EU, og at flere land har unnlatt å implementere det, og noen bare delvis. Forfatningsdomstoler i Romania og Tyskland har fastslått at direktivet, slik det er implementert i disse landene, er i strid med den nasjonale konstitusjonen.
EU-kommisjonen skal innen 15. september 2010 legge frem en evaluering av implementeringen av direktivet.
Dersom man er engstelig for EUs reaksjon, burde Norge i det minste – under henvisning til de svært viktige personverninnvendingene – utsette hele saken.

De alvorlige personvernangrep som en implementering innebærer må være et større prinsipielt og resultatmessig problem for Høyre enn den forholdsvis lille risiko for delvise sanksjoner fra EU.

Politiets ønske om nye virkemidler og utvidede fullmakter må alltid veies mot personvernet.
Det var terrorisme som var bakgrunnen for direktivet. Nå argumenteres det også med at man skal redde barn fra overgripere. Dersom disse argumentene skulle bli hørt, bør vi jo gå mye lenger: overvåk alt innhold i post, e-post og telefonsamtaler og annen elektronisk kommunikasjon. Tillat generell romavlytting. Sett opp overvåkningskameraer overalt.
Kriminalitet kan kanskje avskaffes, men ikke uten at all frihet er fjernet.

Jeg er medlem av Høyre fordi Høyre vil ha et sterkt personvern, ivareta enkeltmenneskets og mindretallets rettigheter, sikre grunnleggende friheter, sette klare grenser for overvåkning og for statens makt. Ja, jeg er medlem av Høyre fordi Høyre er grunnlagt på konservative og liberale verdier.

Kjære Stortingsrepresentant,
Kan jeg stole på at dette fundamentet får gjennomslag i praktisk politikk?
Det bør medføre at du stemmer mot implementering av datalagringsdirektivet.


[1] Høyres prinsippprogram.

Advertisements
10 kommentarer leave one →
  1. 12. april 2010 13:08

    Verden er i en kamp mot terror og krefter som ønsker å frata oss friheten. Terroren i seg selv gjør verden allerede mer ufri. Vi ser etter 9/11 terroren og Madridbomben at man stadig innfører nye regler og restriksjoner for å bekjempe terror. PST-sjef Janne Kristiansen mener nå også at Norge vil bli riktig at vi reduserer vår frihet for å bekjempe dette? Har ikke terroristene da vunnet? Jeg sier ikke at alt mer utsatt for terror hvis vi sier nei til EUs datalagringsdirektiv. Myndighetene i Norge har altså kastet seg inn i kampen for overvåkning.
    Men blir det dette er unødvendig men det går en grense. Grensen går kanskje ved det nye datalagringsdirektivet.
    Les hele min mening på http://www.vogtene.no/?p=726

    • 8. mai 2010 20:48

      Jeg er veldig usikker på DLD. det kommer til å vurdere og rangere hva som er viktigst. I utgangspunktet er jeg helt enig med deg om at det er et overtramp på privatlivet. På den annen side står Politiet med begrensede virkemidler for overgripere gjennom nettet på barn. Vi vet at datalagringsdirektivet vil gi Politiet mulighet til å hindre barn i å få et arret liv gjennom ulumske personer som unytter tilgjengligheten til sosiale nettverk for å nå barn ref. brennpunkt. I den siste tiden heller jeg mot at det siste er et viktigere prinsipp i forhold til at vi gjør alt for at barn og unge skal slippe å oppleve overgrep. Slik at jeg er med det for at politiet skal få dette verktøyet, men med strenge restriksjoner over hvem som har tilgang og når det skal brukes.

      Trandre

      Fana Høyre

      • Ole M permalink
        8. mai 2010 23:17

        Anbefaler at du setter deg grundigere inn i saksmaterien.

        Det er veldig lite i DLD som har noen nytte i etterforskning av overgrep på nett. Det var ikke engang en del av intensjonen til direktivet. Av internettrelaterte datatyper er det bare IP-adresser og «gammeldags» email hos internettleverandører som skal lagres.

        Denne typen emaillogger blir i praksis ikke etterspurt av politiet. Når det gjelder IP-adresser lagres dette veldig kort i dag, så hvis det er alt som skal til kan en vel lagre akkurat disse litt lenger uten at det er nødvendig med generell lagringsplikt. Uansett har IP-adresser også blitt mer og mer ubrukelig til sporing.

        Det er ingenting som kan lagres rundt tjenester som facebook, skype, webmail som har blitt den typiske arenaen for sosial kommunikasjon på nett. For å preaktivt kunne lagre noe om trafikken på dette må man overvåke og analysere all innholdsdata, og det er et inngrep de ferreste vil akseptere.

        For øvrig er det ingenting i DLD om restriksjoner og regulering rundt bruk av den lagrede dataen, så det kan du ikke bruke som argument for å innføre direktivet. Slike restriksjoner er både enkelt og naturlig å innføre uten direktivet.

        Når det gjelder nettkriminalitet, inkludert overgrep mot barn, så finnes det faktisk allerede konvensjoner mot dette, spesifikt Budapestkonvensjonen av 2001, som alle tydeligvis har glemt når DLD nå dukket opp:
        http://www.conventions.coe.int/Treaty/en/Treaties/Html/185.htm
        Denne angriper nettkriminalitet på en målrettet måte, i motsetning til DLD, og den inneholder også regler for internasjonalt politisamarbeid og innsamling av bevis, på en måte som både ivaretar personvernet og etterforskningsbehov. Den er også underskrevet av både EU og land utenfor EU, inkludert USA. Den er også under revidering i disse dager.

        Hvis det er på grunn av nettkriminalitet og overgrep mot barn at AP og Høyre vil innføre DLD, syns jeg energien ville vært mye mer målrettet hvis de jobbet for å forbedre Budapestkonvensjonen og sørge for at enda flere land sluttet seg til. For eksempel Russland, den faktiske frihavnen for nettkriminalitet, og som ikke vil omfattes av DLD på noe tidspunkt.

  2. 24. januar 2011 10:07

    Opplysningene dine om Datalagringsdirektivet er feil. Du skriver at:

    «nesten alltid vite hvor jeg er» – Dette e feil. Det er kun lokasjon ved kommunikasjonens start som skal lagres.

    «alltid å vite hvem jeg sender epost til og hvem jeg får epost fra» – Dette er feil. Hotmail, Gmail og andre nettbaserte tjenester gjør at det i veldig mange tilfeller ikke er mulig å vite dette.

    «alltid å vite hvem jeg ringer til, og hvem som ringer til meg» – Dette er riktig, men da kun i ettertid mens du fremstiller dt som samtidsinfo. For at staten skal kunne hente ut disse opplysningene må det være i tilknytning til en forbrytelse med minimum 4 års strafferamme, og det må foreligge en rettslig kjennelse fra en domstol før infoen kan utleveres. I dag utleveres dette nærmest i hytt og vær, uten domstolsprøving.

    «alltid å vite hvem jeg ”snakker” med via nettet» – Dette er feil. Ingen vil kunen se hvem du chatter med via ulike chatteprogrammer.

    «alltid å vite hvilke nettsider jeg er koblet opp til, når og hvor lenge» – Dette er også feil. Nettsideidentifikasjon ligger ikke inne i direktivets bestemelser.

    Så av de fem premissene du har for å være mot Datalagringsdirektivet er hele fire av dem feil. Og det siste innebærer en skjerpet praksis i forhold til i dag.

    Da syns i allefall jeg at konklusjonen din blir noe underlig.

    Mvh
    Bjørn Jarle

    • Christian permalink
      24. januar 2011 11:00

      “nesten alltid vite hvor jeg er” – Dette e feil. Det er kun lokasjon ved kommunikasjonens start som skal lagres.

      – Som innebærer «nesten alltid vite hvor jeg er». Smarttelefoner kobler seg til nett ved jevne mellomrom for å sjekke etter epost, sjekke etter oppdateringer til programvaren på telefonen og for å laste ned sms / mms osv. Med andre ord, har jeg mobil, vet du hvor jeg er.

      “alltid å vite hvem jeg sender epost til og hvem jeg får epost fra” – Dette er feil. Hotmail, Gmail og andre nettbaserte tjenester gjør at det i veldig mange tilfeller ikke er mulig å vite dette.

      – «i veldig mange tilfeller». Alle som har epost fra nettleverandøren sin, via jobb eller på alle andre måter blir overvåket.
      Forøvrig, tror du disse «superfarlige terroristene» du er så redd for har terrorist1@alquaida.com som epost, eller tror du de bruker en «lett tilgjengelig webtjeneste som ikke logger» ?

      “alltid å vite hvem jeg ”snakker” med via nettet” – Dette er feil. Ingen vil kunen se hvem du chatter med via ulike chatteprogrammer.

      – Jo, dette vil være mulig å overvåke med DLD. Nettopp fordi ip, tidspunkt og protokoll lagres. Om du ikke vet dette, så har du VIRKELIG ingen grunn til å diskutere DLD, siden du har misoppfattet hele konseptet.

      “alltid å vite hvilke nettsider jeg er koblet opp til, når og hvor lenge” – Dette er også feil. Nettsideidentifikasjon ligger ikke inne i direktivets bestemelser.

      – Igjen, med lagring av ip, port osv, så vil dette være mulig å finne

      – Christian

    • 24. januar 2011 12:20

      Hei, Bjørn Jarle,

      Jeg skal gi deg rett i en ting: Foreløpig kan ikke datalagringen fange opp epostsendinger på Hotmail og Gmail, og chatting på MSN. Men hvorfor i all videste verden skal jeg tvinges til å benytte disse tjenestene? Og det du innrømmer er altså at forbryterne har flust med verktøy for å unngå avsløring.

      Altså får vi en lagring av alle lovlydiges personopplysninger, mens forbryterne likevel går fri.

      Det som skal lagres er følgende:

      – Data som er nødvendige for å spore og identifisere alle parter som kommuniserer, enten det dreier seg om fasttelefoni, mobiltelefoni, internettadgang, e-post eller IP-telefoni

      – Dato, klokkeslett og varighet for telefonsamtaler, tidspunkt og varighet av nettoppkobling, IP-adresser og bruker-ID for internettadgang og opplysninger om hvilken maskin du bruker ved oppkobling.

      – Telefonnummer, registreringsnumre for mobiltelefon, og telefonlinje eller DSL-linje for data.

      – Lokasjonsdata som viser hvor mobilt utstyr befant seg da en samtale ble koblet opp.

      Dette betyr altså at opplysninger om både meg og de jeg kommuniserer med, enten det er via mobil, fasttelefon, IP-telefon, Internett eller email blir lagret. Senere kan dette brukes for å spore opp meg og mine kommunikasjonspartneres kommunikasjon og lokalisering.

      I et samfunn med smarttelefoner og biler med GPS som kobler seg opp, så kan man finne ut hvor jeg er omtrent hele dagen.

      Med mindre jeg går over til Gmail eller lignende innrømmer du også at man kan vite hvem jeg sender epost til, og hvem jeg får epost fra.

      Hvem jeg ringer til, og hvem som ringer meg lagres – jeg fremstiller ikke dette som sanntid, jeg forstår også at man må hente ut dataene – men det kan jo skje ganske raskt… og kravet om 4 års strafferamme og rettslig kjennelse er ikke korrekt – les regjeringens høringsnotat side 12 ff.

      Hvem jeg «snakker med» via nett, kan ikke fanges opp av datalagringsdirektivet dersom jeg bruker Yahoos eller Googles eller liknende tjenester, det er riktig. Men disse tjenester pålegges allerede stadig å utlevere spor.Og i følge Regjeringens høringsnotat skal bredbåndstelefoni lagres.

      Når det gjelder internettaksess viser jeg til høringsnotatet, pkt.
      4.4.4:
      Ved internettaksess skal følgende data lagres:
      – brukers IP-adresse
      – abonnentinformasjon, registrert brukerinformasjon
      – dato og tidspunkt for pålogging og avlogging av internettjenesten
      – type internettoppkobling
      – informasjon som identifiserer kommunikasjonsutstyr eller kommunikasjonsanlegg

      Gå inn i hva som lagres om en person i løpet av et døgn – du vil bli overrasket over hvor mye du kan lese ut av det.

      Vennlig hilsen
      Dag Kjetil

Trackbacks

  1. Medlem i Høyre? : Liberaleren
  2. DLD-innspurt: Where have you gone, Torbjørn Isaksen? : Liberaleren
  3. Åpent brev til Høyres gruppe : Liberaleren
  4. Skal Høyre virkelig forhandle om DLD? « Ivers

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: